Rygge Kirke

Området kan i hovedsak beskrives som en vidstrakt jordbruksslette i sørskråningen av raet. Skogsarealene er små, de begrenser seg til det sør-østre hjørnet av området. Området er rikt på fornminner, som Torgerslund og Lybykroken. Her finnes også store gamle gårder med særpreget tun og bebyggelse. Oldtidsgårdene ligger tett i tett; Ryggiof (prestegården), Fløgstad, Otterstad, Navestad, Urstad, Tøstad, Lyby, Løken, Dilling, Såstad, Bjølsund, Gibsund og Voll. Middelalderen er representert med gården Holter. Prestegården markerer det gamle sentrum i Rygge. Kirken er trolig bygd opp på et hedensk tempel. Man kan spekulere i om det her har foregått dyrkelse av den norrønske Guden Njord.

 

Utdrag fra utstillingen
Heksebrenning

Heksbrenning


Heksebrenning var ikke akkurat dagligdags i Rygge før i tiden, men det har forekommet. Så sent som i 1620-årene foregikk det en hekseprosess og fire damer ble dømt til døden. Ble man dømt til døden på bakgrunn av trollkunster eller hekseri ble man ofte levende brent på bål. I løpet av noen sommermåneder i 1623 ble Anne Aslaksdatter fra Holter, Maren Nafstad, Sitru Pedersdatter og Maren fra Moss brent på bål her i Rygge. Straffen var brutal, spesielt for Annes vedkommende, hun gjennomgikk en forferdelig rutine før hun ble brent. Dommen lød som følger; "hennes armer og hender fra hennes kropp at avhugges og siden deretter hennes hode og det deretter at settes på en stake, så og hennes armer og hender". Enkelte ganger ble «Heksen» brent ved at en stige ble veltet inn i bålet, som vist på bildet. Andre ganger ble den «onde» festet til en påle midt inne i bålet. Hvilken «teknikk» som ble benyttet i Rygge er uvisst.

Gapestokk

Foto Omraade 1


Gapestokken var et strafferedskap fra middelalderen, brukt ved forseelser mot offentlig orden og umoral og idømt av statlig/kirkelig myndighet. Den forutsetter tidens syn på kirken som en del av statsmakten med ansvar for folks tro og moral. Gapestokken sto på en offentlig plass, for eksempel på torget, eller som i Rygge, ved kirken. Den ble siste gang brukt i Norge i 1840 (Moss), avskaffet i 1848. I Rygge ble det brukt en jernring på en påle og ikke den mer tradisjonelle tverrliggende stokken med feste også for hendene.