Larkollen

Kystlandskap med svaberg, viker og skogkledde koller. Åpent og vakkert kulturlandskap innenfor kystlinjen. Her finnes Støtvikdalen med skoger på hver side av et godt jordbrukslandskap. Innen området finnes også enkelte eikelunder. Utenfor Larkollen ligger øyene Kollen og Eldøya. Strandstedet Larkollen, hvis navn er av relativt usikkert opphav, vokste fram tidlig på 1700-tallet. Topografien ved Larkollen ga muligheter for en god havn med velegnet anløp. Loser, tollere, skippere, gjestgivere og håndverkere slo seg etterhvert ned her. Til og med ute på Eldøya ble det etablert bebyggelse, deriblant et gjestgiveri. Etterhvert ble Larkollen en viktig havn, og det ble anlagt et militært fort her i 1711. Tollstasjon fra 1749. På slutten av 1800-tallet inntok badegjestene Larkollen og det vokste fram en ny form for bebyggelse og næring. Oldtidsgårder: Støtvik og Saltbohuset. Middelaldergårder: Ammundrød, Tollefsrød, Grefsrød, Buberg og Botner.

 

Utdrag fra utstillingen
Tollere

Foto Omraade 4


Etterhvert som Larkollen ble en viktig havn fant myndighetene det riktig å etablere en tollstasjon på stedet i 1749. Larkollen tollsted hørte inn under Fredrikshald tolldistrikt. Tollstasjonen ble nedlagt 1. juli 1960 og har siden blitt brukt som feriested for ansatte i Tollvesenet. Her ser vi et bilde av dem som arbeidet på stasjonen i 1939, fra venstre: Larsen, tollbestyrer Johan Pedersen, Slang og Henry Stensrud.

Glassmonter

Foto Omraade 4B


Prinseglasset
Klenodiet ”Prinseglasset” er i dag i Larkollen vels eie. Glasset har tidligere hatt en celeber eier, nemlig kong Christian Fredrik. Christian Fredrik var norsk konge fra 17 mai til 10 oktober 1814, og etter denne korte konge-karrieren returnerte han til Danmark. På sin hjemreise stoppet han på Eløya og overnattet på gjestgiveriet. Han etterlot seg da dette glasset, påført sitt monogram.

Gullspenne
Rygge historielag gjennomførte i 1984 en dugnad for å rydde opp i gravrøysen fra bronsealderen på Furutoppen. Nesten opp i dagen lå denne gullspennen. Den har trolig vært gravgods som den døde skulle ha med seg på sin videre ferd i dødsriket.

Historielaget hadde søkt og fått tillatelse til å gjennomføre denne opprydningen. Uten slik tillatelse er det ikke lovlig å utføre slikt etter eget forgodtbefinnende.

Krittpipe
Christopher Bocklum startet i 1768 eller –69 en krittpipefabrikk i Larkollen. Han slo seg ned like nord for gjestgivergården på Oblt. J. L. Von Sundts grunn.. Han fikk etter hvert store problemer med privilegiene fordi det fantes gode importmuligheter på Larkollen. Ved salg og eksport hadde han kun privilegier til å håndtere egenproduserte varer og dette var vanskelig å kontrollere i Larkollen. Det ble gjort forsøk på å få Bocklum vekk fra Larkollen, men dette lykkes ikke. Ved hans død i 1781 viser skiftet at fabrikken hadde gjort det forholdsvis godt, da det fortatt var formue etter at all gjeld var betalt. Fabrikken blir nedlagt omtrent ved Bockums død.