Infoskriv

 

Hvordan Rygge Museum ble til gjennom Nordisk prosjekt

                                                              

                                                      AV

                                             Anne Sofie Larsen

                                                 Mai 2012

 

I begynnelsen av 1990-tallet hadde daværende kultursjef Gerd Kolstad arbeidet for et museum i Rygge.

Hun fikk hjelp til og renovere den gamle Fylkesskolen, en kommunal eiendom

ved Rygge kirke. Sosialkontor og arbeidskontor slo seg sammen og laget et

arbeid-for-trygd-prosjekt.

Men våren 1992 var det klart at det ikke lenger var politisk vilje til å gå videre

med økonomisk støtte til prosjektet. Arbeidet var bare halvferdig, og

kultursjefen så da som eneste mulighet å få i gang en dugnad for å få sluttført

det som var påbegynt.

Hun inviterte til et møte 13. mai og forklarte situasjonen. Med på møtet var

også fylkeskonservator Stein Schjelle. Han redegjorde blant annet for offentlige støtteordninger, og han fortalte at det fra statlig hold var sagt klart at det ikke lenger skulle ytes etableringshjelp til ordinære bygdemuseer,

"mangletremuseer", som han sa for å illustrere hva han mente.

Men, fortsatte han, om vi fant et idèutgangspunkt vi mente var spesielt for vår

kommune, og presenterte det med en god prosjektbeskrivelse, lovte han i se på saken.

Av de ca. 30 personene som var møtt fram, meldte det seg en gruppe frivillige.

Vi etablerte oss som et interimsstyre med kultursjefen som sekretær.

Navnet ble bestemt til Rygge museum, og vi var enige om at vi ville gå inn for

et museum for framtida, forankret i det offentlige med tanke på statlig støtte og

hjelp.

Flere museumsidèer ble diskutert. Men så var det at Nordisk prosjekt kom opp

som en mulighet. Forkortelsen Nordisk prosjekt står for Nordisk ministerråds

prosjekt "Natur- og kulturlandskapet i arealplanleggingen som ble gjennomført i tiden 1984 - 1987. Det daglige arbeidet med prosjektet hadde foregått ved Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Østfold.

 Professor Magne Bruun ved Norges landbrukshøgskole hadde det faglige ansvaret. Arbeidet omfattet regionale undersøkelser i de enkelte nordiske land.

I Norge omfattet dette Østfold fylke, med Rygge kommune som spesielt utvalgt modellområde. I 1990 ble prosjektet tildelt FNs miljøvernpris under en internasjonal konferanse i Rio de Janeiro. Og gjennom nettopp Nordisk prosjekt hadde vi dette spesielle for vår kommune, nemlig kulturlandskapet, mente vi.

Vi delte inn Rygge i 8 områder. Dette mente vi kunne engasjere og bevisstgjøre bygdas befolkning for verdier i nærområdet. Dessuten mente vi det var vesentlig at vi fikk et museum vi kunne gå sammen om i hele bygda!

Siden vi bokstavelig startet med tom kasse, hadde vi slett ikke økonomi til å

ansette folk med museumskompetanse. Derfor ble det meg, leder av

interimsstyret og siden også av det ordinære styret, som tok på seg å ta

kontakter og bygge nettverk. Jeg presenterte tankene våre og fikk absolutt

faglig støtte fra flere hold. Vi fikk høre at dette var ny tankegang, en ny måte å

lage museum på!

Men i bunnen lå altså Nordisk prosjekt. Derfor fant vi det naturlig at jeg tok

kontakt med professor Magne Bruun om tankene våre. Han bifalt idèen vår og

ble også den som utformet Prosjektbeskrivelsen for oss. Forøvrig ble han en

utrolig god støttespiller for oss på alle måter.

 

Heldige var vi også som fikk naturfotografen Rolf Sørensen til å presentere de

8 områdene gjennom fantastiske stor-bilder. Disse skulle så danne utgangspunkt for en tenkt permanent visning i den store salen i museumshuset.

Nevnes må det også at museumsidèen vår innebar flytting av gamle hus av

kulturell verdi, som var truet der de sto. Disse tenkte vi plassert på et gammelt

gårdstun i tilknytning til Bygdetunet.

 

Prosjektbeskrivelsen førte fram. Og det endte med at vi fikk midler gjennom

fylkesmannens miljøvernavdeling og Østfold fylkes kulturkontor.

Vi hadde laget arbeidsgrupper hvor folk deltok etter hva de hadde lyst til å

bruke fritiden på.

Med de offentlige midlene, frivillig innsats ikke minst, inntekter ved

arrangementer osv. mente vi at vi hadde grunnlag for å realisere idèen våre. Vi

engasjerte Bente Borgenhov og Ole Dørje for i lage utstillingen.

Det nytter når mange går sammen.

 

Vi var i gang!

 

                                      Anne Sofie Larsen

                                  styreleder 1992 - 1998.